Fantasi om å gjenopplive kjernekraft

Representanter fra mer enn 30 land samlet seg i Brussel i mars på et atomtoppmøte arrangert av Det internasjonale atomenergibyrået og den belgiske regjeringen. 34 nasjoner, inkludert USA og Kina, ble enige om å «arbeide for fullt ut å frigjøre potensialet til atomenergi», inkludert å forlenge levetiden til eksisterende reaktorer, bygge nye atomkraftverk og utplassere avanserte reaktorer. "Atomteknologi kan spille en viktig rolle i overgangen til ren energi," sa Ursula von der Leyen, presidenten for EU-kommisjonen, til toppmøtet. Men hun la til at "virkeligheten i dag, i de fleste markeder, er en realitet med en sakte, men jevn nedgang i markedsandeler" for kjernekraft. Tallene understreker denne nedturen. Sol- og vindkraft begynte sammen å gjøre det bedre enn kjernekraft globalt i 2021, og den trenden fortsetter mens kjernekraften skrider frem. Solenergi alene la til mer enn 400 gigawatt kapasitet på verdensbasis i fjor, to tredjedeler mer enn året før. Det er mer enn de omtrent 375 gigawattene med samlet kapasitet til verdens 415 atomreaktorer, som forble relativt uendret i fjor. Å love å tredoble kjernefysisk kapasitet innen 2050 er litt som å love å vinne i lotto. For USA vil det bety å legge til ytterligere 200 gigawatt kjernefysisk driftskapasitet (nesten det dobbelte av det landet noen gang har bygget) til de 100 gigawattene eller så som nå eksisterer, generert av mer enn 90 kommersielle reaktorer som har kjørt i gjennomsnitt på 42 år. Globalt vil det bety en tredobling av den eksisterende kapasiteten som er bygget de siste 70 årene på mindre enn halvparten av den tiden, i tillegg til å erstatte reaktorer som vil stenge før 2050. Energidepartementet anslår den totale kostnaden for en slik innsats i USA til omtrent 700 dollar milliarder. For mye mindre penger og på kortere tid kan verden redusere klimagassutslippene gjennom bruk av fornybar energi som sol, vind, vannkraft og geotermisk kraft.