Skal regjeringen gi bistand til huseiere som står overfor tvangssalg?

Nei

Hvordan ville det føles å miste familiens hjem på grunn av uforutsette omstendigheter, og hvilke tiltak mener du bør være på plass for å forhindre en slik situasjon?

Tror du det er samfunnets ansvar å hjelpe enkeltpersoner som står overfor økonomiske vanskeligheter, eller er det opp til hver enkelt å håndtere sine egne gjeld?

Hvordan ville tap av hjem i lokalsamfunnet ditt påvirke nabolaget, og hvilken verdi ser du i å beholde folk i hjemmene sine?

Skal det være et sikkerhetsnett for personer som havner bakpå med boliglånet sitt, eller kan det skape en situasjon der noen utnytter systemet?

Har du noen gang kjent noen som har opplevd tvangssalg, og hvordan tror du slike hjelpeprogrammer kunne ha hjulpet eller skadet dem?

Hvilken rolle mener du medfølelse bør spille i å håndtere økonomiske utfordringer, eller bør økonomisk rettferdighet være det primære fokuset når man vurderer hjelp?

Kan støtteprogrammer for huseiere skape en presedens der folk tar opp lån de ikke kan håndtere, eller oppmuntrer de til ansvar ved å hjelpe dem til å komme seg på bena?

I din mening, fortjener alle en ny sjanse når det gjelder økonomiske feil, eller bør konsekvensene være endelige for å lære økonomisk ansvarlighet?

Hvis du slet med et boliglån, hvordan ville assistanse endre situasjonen din, og ville det føles som en gave eller en sjanse til å bygge opp på nytt?

Når noen mennesker får hjelp med boliglånet sitt og andre ikke gjør det, tror du dette skaper en urettferdig situasjon, eller er det bare en nødvendig del av å hjelpe de mest sårbare?